– Hvis ikke jeg gjør noe, hvem da?

Max-Hendrik, som er oppvokst på Paradis i Bergen, har siden 2016 bidratt som helsepersonell i internasjonale kriser. I september i fjor fullførte han Røde Kors’ internasjonale delegatopplæring, og i januar reiste han for første gang ut som delegat – til feltsykehuset i Rafah.

— Alle ønsker at noen skal hjelpe i krisesituasjoner, men de færreste vil at det skal være deres egne. Men hvis ikke jeg gjør noe, hvem skal da?

Flere skader fra eksplosiver
Max-Hendrik tilbrakte seks uker i Rafah og returnerte til Norge like før våpenhvilen ble brutt i mars. I tillegg til skuddskader, så han en økning i skader forårsaket av blindgjengere og rester av eksplosive våpen.
– Både barn som finner og leker med gjenstandene, og voksne som graver i ruinene av hjemmene sine, blir rammet. Vi så også en økning i pasienter med psykologiske traumer og mentale lidelser etter over ett år med krigshandlinger, forteller han.

Feltsykehuset i Rafah bemannes av litt over 20 internasjonale delegater, mens resten av staben er lokal.
— Mange av de palestinske ansatte har mistet hjemmene sine, venner og familiemedlemmer. De lever under en pågående blokade av essensielle forsyninger, sier Max-Hendrik.

— De har sovet i telt i over ett år og reiser langt for å komme på jobb. Likevel møter de presise, velstelte og positive hver dag. Det er beundringsverdig. De er ryggraden i sykehuset. Vi delegater er der bare i korte perioder.

Nyttig frilufts- og frivilligerfaring
Til daglig bor Max-Hendrik i Bjørnafjorden kommune og jobber som akuttsykepleier ved Bjørnafjorden legevakt og Haukeland sykehus. Siden 2013 har han vært frivillig i hjelpekorpset i Fana, og han er også frivillig i Røde Kors Ambulansen i Bergen. Han mener erfaringene som frivillig har vært uvurderlige i delegatrollen.
— Det er mange paralleller mellom det å være ute i felt og det å delta i aksjoner med hjelpekorpset. I begge situasjoner er det viktig med et operativt tankesett og forståelse for hierarkier og lederroller.

Også friluftslivsbakgrunnen har vært nyttig.
— Det å bo og lage mat i telt under oppdrag har ikke vært en påkjenning for meg, sier han.

Verdsetter Røde Kors
Max-Hendrik opplever at lokalbefolkningen i Gaza har et godt inntrykk av Røde Kors.
— På min første dag kjørte vi gjennom et område med sammenraste bygninger på alle kanter. Ved et utbombet hus stod en familie og ryddet i ruinene. Da vi passerte i Røde Kors-kjøretøyet, vinket og smilte de til oss. Det virket som om vårt nærvær betydde mye for dem.

Han har tidligere levd under krevende boforhold i konfliktområder, men i Rafah var forholdene relativt gode.
— Jeg bodde i et nesten ferdigbygget hus rett ved feltsykehuset. Det var litt som å bo på en sovesal på en DNT-hytte – uten elektrisk oppvarming, sier han.

Allsidig ressurs
Til andre som vurderer å ta delegatopplæring og jobbe i katastrofesituasjoner, har Max-Hendrik noen råd.
— Når du ikke har de trygge rammene hjemmefra, må du tenke annerledes. Det holder ikke å bare følge stillingsbeskrivelsen – du må være litt potet.

Han har ikke spesialisert seg innen ett område av helsearbeid, men har i stedet blitt god på mange ting – noe han mener er en styrke i felt.
— Jeg kan improvisere og tenke utenfor boksen, sier han.

Ifølge Max-Hendrik er det også en fordel å ha reist litt på forhånd, ha kjennskap til andre kulturer og ha erfaring fra ekstreme klima som varme, fuktighet eller tørke. Utveksling, studier i utlandet, arbeid for NGO-er eller på skip kan også være verdifull erfaring.